stygt = vakkert

Utsikt fra rommet mitt i Beograd.
Når jeg kom hjem fra Balkan var jeg fyllt med en kjærlighet til Serbia. Et "fantastisk vakkert land" var vel det jeg beskrev det som. Når jeg så gikk gjennom minnebrikken min, så jeg til min overraskelse at det slett ikke var så vakkert som jeg ville ha det til. -Ikke om man skal måle etter vanlige skjønnhets idealer iallefall. Noe som, for meg, viser at skjønnhet ikke er et pent ytre, men noe helt annet. I dette tilfelle var det de varme og åpne menneskene jeg møtte som gjorde landet så vakkert for meg. -Med fare for å virke helt bløt legger jeg til ved et lite sitat jeg syntes er så fint: "Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt."
God helg :)

Broen over Drina

Et stykke øst for Sarajevo, i byen Visegrad i Bosnia ble det på slutten av 1500 tallet bygget en hvit bro av «hvit,porøs og feilfritt tilhogd stein». På den tiden var visegrad del av det tyrkiske riket, og det var den tyrkiske storvesiren som befalte byggingen. Broen ble midtpunktet i landsbyens liv. Ved kaffeserveringen midt på broen der den har to ”terrasser” og er dobbelt så bred, møttes mennene om kvelden for å snakke om livet og verden. Ved store familiehøytider som barnedåp, bryllup og begravelse gikk følget alltid over broen og stoppet på midten for en skål raki. Det hendte at skålene ble så mange at presten tilslutt måtte gå til broen å hente følget til kirken..
Broen fikk handel og samkvem til å blomstre, men førte også til krig og hat i dette knutepunktet mellom Vesten og Orienten, mellom islam, jødedom og kristendom, en strid som ennå pågår. Gjennom mer enn 350 år er den hvite broen bildet på historiens gang på Balkan. To ganger, både under 1 og 2. verdenskrig ble broen bombet i stykker, og begge gangene er den blitt bygget opp i gjen, sten for sten.I dag er broen på UNESCOs verdensarv-liste, og er kanskje mest kjent for å være hovedperson i Ivo Andric nobelprisvinnende vakre og sterke bok Broen over Drina.

Tvedestrand, den lille bokbyen ved Skagerak

Siden sola tittet fram idag, bestemte vi oss for å ta en liten tur til Tvedestrand, den lille bokbyen ved Skagerak. Fallt for dette smale, smale huset (kan ikke ha vært mer enn 1,5m på enden).-Minnet meg litt om en bygning i New York som jeg ikke kan komme på i farten hva heter (noen som skjønner hvem bygning jeg mener?) ..Lurer på hvordan det ser ut inni der jeg..? :)

I Tvedestrand er alt litt på hall tolv, ingen hus, trapper eller vinduer er lissom rette, og det er jo det som er så sjarmerende. Knips! :)

Albert var litt umulius når vi var i Tvedestrand, og motto for dagen var: "ut på tur alltid sur" hihi.. ;)