Hverken moren eller tanta (meg) til Albert er spsiellt glade i å gå til
tannlegen. Man kan vel heller si tvert imot. -Men vi hypet naturligvis opp
dette aller første tannlegebesøket hans i forkant så til de grader at man
skulle tro at det å gå til tannlegen var det beste vi visste. ” Tannlegen er
Kjempesnill!” sa vi gang på gang. ” Også får du en premie når du er ferdig!” sa
vi. Jeg tror til og med at jeg sa: ”Du burde Gleede deg!” hehe.. Og Albert
gledet seg han. I alle fall til premien. Pappaen til Albert hadde øvet på dette
med å gape høyt opp når man var hos tannlegen, og Det var han Kjempeflink til!
Han gapte kjempehøyt. Ikke bare når tannlegen skulle kikke på tennene, men så å
si HELE tiden vi var der. –Sånn for sikkerhets skyld : )
