onsdag 7. november 2012
Morgenstund i Drammen
Jeg våkner av at en liten hånd har fått tak i håret mitt og drar taktfast i det. *Lugg, lugg, lugg..* Han ville bare si at det er en fin orange soloppgang over Bragernesåsen med en rosa stripe midt på himmelen, og at sneen som kom igår fortsatt ligger som et fint hvitt teppe i hagen.. Enten DET... eller så ville han bare si "Mamma, jeg er Dritsulten, kan du våkne snart eller?" ;)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Morgenstund har om ikke gull i munn, mye å by på som man ellers går glipp av... Godt å ha en liten vekkerklokke som kan by på gode blikk og en vakker morgenhimmel ;)
SvarSlettja, sant det :)
SlettÅ ja, en kan minnes slike morgenstunder ja, iveren etter å starte en ny dag, litt der jeg også faktisk, så forstår lilleprinsen litt å :-)
SvarSlettVettu anne, kan levende se for meg at Du er en morgenperson ja, haha. :) elv er jeg nok ganske b menneske, men det er koselig med sånne morgenstunder i senga, selv om jeg er trøtt som en strømpe hehe ,)
Slett