Jeg har fortalt min sønn at mammaen hans ofte kommer til å ha et stort kamera foran ansiktet, og at det ikke er noe å være redd for. Jeg har forklart at grunnen til at jeg hele tiden tar bilder av ham er fordi jeg syntes at det er så mange små øyeblikk i hverdagen som er så fine. Nesten Magiske..- hvis man ser nøyere etter. Og at jeg har en trang til å Fange disse små øyeblikkene med kameraet slik at jeg vil kunne bære dem med meg for alltid, og ta dem fram når han ikke lenger er den lille bollete babyen min som han er nå.. (Men uansett hva jeg sier ser han fortsatt temmelig vettskremt ut når kameraet er framme hehe..;) Ha en finfin torsdag. Her er det en som skal sove og en annen som skal gjøre husarbeide :)
Næmmen Ingrid da!!! om nå ettervirkningen her ble et stort skrik, ja da skjenner jeg litt på deg, he he for lillegutten ser jo vettskremt ut.
SvarSlettMen du og du så søøøt Roald du har. Håper for guds skyld du koser og nyter vettet av deg. Selv hadde jeg en kolikk-sønn en lang stund, og det ver ikke bare kjekt nei. Husker han gråt så en til slutt bare så et stort lilla gap, huff å min, men ingen var jo vakrere :-)
haha: D .. neeida. Han blir ikke så skremt at han begynner å skrike altså hehe.. men det er sjelden jeg får noe smil på brikken, med mindre jeg gjemmer meg litt bort og tar bilde når andre holder på med ham :)
Slettkolikkbarn er nok ikke bare gøy nei.. da blir nok tolmodigheten satt på en prøve kan jeg tenke..