Grrr..

Dette bildet er tatt en morgen jeg våknet opp blid og glad. Roald var også blid og fornøyd. Roald er for så vidt blid hver dag. Også i dag. Idag er Jeg derimot er litt mer ”Grrrrrrr” :( Naboen over oss har nemlig hatt en vannlekkasje på kjøkkenet sitt som rant ned på vårt bad. Det resulterer i at det nå står en kjempevifte på badet og tørker opp fuktigheten. Det er fint. Det som ikke er fint, er at badet er rett ved soverommet vårt. Denne Vifta må stå på 24 timer i døgnet i flere uker, og vifta B.R.Å.K.E.R.  V.E.L.D.I.G! Lyden kan best beskrives som den lyden som er på bildekket på Danskebåten. Og på bildekket på danskebåten skal vi nå altså sove og slappe av. Det er litt vanskelig noen ganger, og i natt gav jeg opp kl 04:30. Derav ”Grrrr”.  I tillegg har det vært ganske slitsomt å pakke med en liten baby og meg selv og kjøre til familie og venner hver eneste gang vi skal dusje… -Så nå stikker vi. Søsteren med familie drar en uke til SørFrankrike i dag, så da tar jeg, min Kjære, og lille Roaldsen vår over huset deres. Hadet dumme vifte! GLEDER jeg meg til å sove i en seng i natt på et rom som er Stille!! -Forhåpentligvis er jeg mye mer uthvilt, blid og fornøyd i morgen tidlig :) Takk for lånet av huset, Kristin og Alf! Yea! Dere er snille! -Vi skal passe godt på katta! 

1 års fotografering

Jeg syntes det ikke er lenge siden at jeg tok bilder av Sonja med stor gravid mage (Disse bildene HER).. Men tiden flyr jo som kjent, og lille skjønne Edvald som bodde inni den magen har allerede blitt 1 år, begynt å gå selv og tilogmed fått bil ;) Her er bildene han får i bursdagsgave fra tante I (altså meg:)

Ho Ho Ho :)

Idag er det 92 dager igjen til jul. Siden jeg har mammapermisjon så har jeg bestemt at i år skal jeg være superorganisert og forberedt. I år skal jeg IKKE stresse i siste liten! Jeg skal ikke stå på badet til søsteren på julaften og pakke inn de siste julegavene som jeg måtte i fjor. Jeg skal ta julekortbilder i goood tid og rekke å sende dem ut til venner og kjente. Jeg skal kanskje tilogmed klare å bake noen kaker selv og ikke bare kjøpe dem på butikken. Jeg skal huske å kjøpe misteltein, og vi skal hugge vårt eget juletre og kinne vårt eget smør har jeg tenkt. -Det er noen flere ting også, som jeg ikke kommer på i farten. Jeg tenkte jeg skulle lage en "gjøre til jul liste" nå i kveld. Kommer nesten i julestemning bare av å tenke på det! Roald fikk tilogmed på seg jule-sparkedressen idag! :) ( men det var Mest fordi han vokser så inmari fort og ikke kommer til å passe inn i denne søte dressen vi har arvet etter fetter Edvald når det kommer til jul altså ;) 

Kameraskrekk?

Jeg har fortalt min sønn at mammaen hans ofte kommer til å ha et stort kamera foran ansiktet, og at det ikke er noe å være redd for. Jeg har forklart at grunnen til at jeg hele tiden tar bilder av ham er fordi jeg syntes at det er så mange små øyeblikk i hverdagen som er så fine. Nesten Magiske..- hvis man ser nøyere etter. Og at jeg har en trang til å Fange disse små øyeblikkene med kameraet slik at jeg vil kunne bære dem med meg for alltid, og ta dem fram når han ikke lenger er den lille bollete babyen min som han er nå.. (Men uansett hva jeg sier ser han fortsatt temmelig vettskremt ut når kameraet er framme hehe..;) Ha en finfin torsdag. Her er det en som skal sove og en annen som skal gjøre husarbeide :)

På Roald turné

Sist helg hadde vi en slags ”Roald- turné” der reiste runt til folk og viste fram Roald til noen som ennå ikke hadde møtt ham. :) Vi fikk masse fine gaver og spiste hjemmebakte kaker og ble kjent med en veldig søt hund. ( Forresten Veldig imponert over folk som strikker til andres barn! Wow! Flinke Maria og Charlotte, Kristin, mamma og tante Edel ) Ellers er jeg generellt rørt over Alle flotte gaver, blomster, kort og brev med fine ord, og All oppmerksomhet og omtanke vi har fått etter at Roald ble født. Dere vet hvem dere er. Tusen takk alle sammen. Stoor klem fra meg og Roald :) :)

Gaaap Opp!!

Hverken moren eller tanta (meg) til Albert er spsiellt glade i å gå til tannlegen. Man kan vel heller si tvert imot. -Men vi hypet naturligvis opp dette aller første tannlegebesøket hans i forkant så til de grader at man skulle tro at det å gå til tannlegen var det beste vi visste. ” Tannlegen er Kjempesnill!” sa vi gang på gang. ” Også får du en premie når du er ferdig!” sa vi. Jeg tror til og med at jeg sa: ”Du burde Gleede deg!” hehe.. Og Albert gledet seg han. I alle fall til premien. Pappaen til Albert hadde øvet på dette med å gape høyt opp når man var hos tannlegen, og Det var han Kjempeflink til! Han gapte kjempehøyt. Ikke bare når tannlegen skulle kikke på tennene, men så å si HELE tiden vi var der. –Sånn for sikkerhets skyld : )