Sa det.. og plutselig var jeg tilbake på jobb. Uniformen passet absolutt ikke lenger, og jeg var på ingen måte klar for å begynne å jobbe igjen. Syntes denne permisjonstiden har gått så altfor, altfor fort, og kunne ønske den bare kunne vare.. syntes litt synd på meg selv igår da jeg skulle på første kveldsvakt, og dykket ned i bildearkivet for å se på "gamle" bilder av Roald. Dette her er forsåvidt det aller første bilde av ham, og jeg må innrømme at jeg var ganske rørt når vi fikk se ham på skjermen på ultralyden viftene med de små armene sine. Jeg husker at jeg syntes beina hans så ganske snåle ut, men så var de ikke de da han kom ut. De var faktisk verdens søteste små lubne bein.. :)
Morsomt bilde. Ja, permisjonstiden går fort. I morgen begynner jeg på jobb igjen. Må innrømme at selv om det er kos å gå hjemme med søte små skal det bli godt å komme ut i jobb og. Blir liksom litt lat av å gå hjemme....
SvarSlettHa en fin onsdag
Klem Tove
Å gjør du også det Tove!? Da går jeg utifra at vi har ganske like store barn da!? :) Jeg vet det er mange jeg kjenner som syntes det er deilig å komme ut i jobb igjen, men jeg er ikke som deg der. haha. Jeg er nok ganske bedagelg av natur ;) Lykke til med å komme deg ut i jobb og ha en finfin onsdag du og!
Slettklem :)