Høyt oppi Hakkadalen.. / Bryllupsfotografering

Jeg var høygravid da Stine ringte og spurte om jeg kunne ta bryllupsbildene av henne og Magnus. ”Jeg kan ikke gå akkurat nå” husker jeg at jeg sa til henne. Bekkenløsningen hadde på vårparten i fjor gjort meg til en nesten helt hjelpesløs skapning, og bare det å komme seg ut av sengen var vanskelig. Å ta på seg egne sko var en umulig oppgave og jeg klarte ikke helt å se for meg da at jeg skulle klare å fotografere i et bryllup et par måneder senere. (Når jeg tar bilder er det ikke sjelden jeg åler meg langs bakken, sniker meg rundt hushjørner eller klatrer opp på høye ting for å få best mulig bilder, og jeg følte meg, som sagt, ikke veldig ”ålete” i April i fjor. ) Dessuten var bryllupet langt uti Oktober, så jeg var redd for at alle høstbladene ville være borte, at det skulle regne hele dagen og at Frida ikke skulle ta flaske, så jeg måtte ta bilder samtidig som jeg ammet. (Jeg trodde nemlig at Roald var en jente ved navn Frida helt til han ble lagt på brystet mitt hihi ;) Bruden på sin side var redd vi ikke skulle få til noen romantiske fine portretter, siden hennes blivende ektemann Hatet å bli tatt bilde av. Gudskjelov var alle bekymringer unødige. Solen skinnte riktignok ikke, men det  var oppholdsvær hele tiden. Høsttrærne i Hakkadalen var fantastisk vakre i alle nyanser av orange, og Roald tok flaske som bare det og ble passet av Tante Kristin og Onkel Alf. Og om jeg ikke akkurat var like smidig og tøyelig som tidligere, så klarte jeg da å ta de bildene jeg ville. Brudgommen glemte også etter hvert at han ikke likte å bli tatt bilde av, og var med på både høydehopp-bilder og posering med høygaffel, så det var alt i alt en veldig fin dag :) Her er bildene.

Tusen Takk til Stine og Magnus som lot meg få lov til å forevige dagen deres, og som alltid Takk til min Kjære for at du er verdens beste fotoassistent :)