Øvelse gjør mester

Han kan ikke krabbe ennå, men øver og øver og gleder seg veldig ;)  Good Søndag! 

2 minute-shoot. Knips-knips- ferdig!

Pappaer er til for å hjelpe barna sine. Min måtte tilkalles her om dagen, og kom kjørende fra Sande for å få liv i bilbatteriet mitt siden bilen nektet å starte i kulda. Følgelig ble jeg, Roald og Roald sin Tante Unni temmelig forsinket til alt vi skulle rekke den lørdagsformiddagen (Shoppe på 13, min yndlingsbutikk i Tønsberg, dra på Café, ta bilder av Unni, og besøke Tanja ) 13 var i ferd med å stenge for dagen da vi kom dit, men jeg raste rundt butikken som et shopping-lyn og rakk å kjøpe det jeg skulle (og noe jeg ikke skulle) allikevel ;) Cafebesøket ble avlyst og kaffen tok vi hos Tanja. Der var den gratis og i tillegg hadde vi fyr i peisen,og satt i en deilig sofa,  så egentlig var det myye bedre enn å være på Café hehe ;) Fotoshooten med tante Unni gikk på 2 minutter mens den nye assistenten min, Roald, satt i bilen imens og hørte på p4 ( "her er en fin gate!-Gå ut her."  "Ok!" "Gå mot meg!" *gå-gå-gå* *Knipsknips knips* " Supert! Ferdig!" :) ..Men Jammen ble ikke bildene fine allikevel! Vakre Unni min :) 

Takk til Roald min for å være verdens blideste og søteste assistent, og Takk for God kaffe Tanja! :) Her koser vi oss inne idag med fotoredigering og Kardemommeby på iTunes. Ha en finfin Onsdag! :)

Solstrålen min :)

Leggetid. Overtrøtt liten gutt. Når Roald ler, Måå man bare bli i Godt Humør. hihi. Jaaa! Elsker Deg gutten miin :)

Høyt oppi Hakkadalen.. / Bryllupsfotografering

Jeg var høygravid da Stine ringte og spurte om jeg kunne ta bryllupsbildene av henne og Magnus. ”Jeg kan ikke gå akkurat nå” husker jeg at jeg sa til henne. Bekkenløsningen hadde på vårparten i fjor gjort meg til en nesten helt hjelpesløs skapning, og bare det å komme seg ut av sengen var vanskelig. Å ta på seg egne sko var en umulig oppgave og jeg klarte ikke helt å se for meg da at jeg skulle klare å fotografere i et bryllup et par måneder senere. (Når jeg tar bilder er det ikke sjelden jeg åler meg langs bakken, sniker meg rundt hushjørner eller klatrer opp på høye ting for å få best mulig bilder, og jeg følte meg, som sagt, ikke veldig ”ålete” i April i fjor. ) Dessuten var bryllupet langt uti Oktober, så jeg var redd for at alle høstbladene ville være borte, at det skulle regne hele dagen og at Frida ikke skulle ta flaske, så jeg måtte ta bilder samtidig som jeg ammet. (Jeg trodde nemlig at Roald var en jente ved navn Frida helt til han ble lagt på brystet mitt hihi ;) Bruden på sin side var redd vi ikke skulle få til noen romantiske fine portretter, siden hennes blivende ektemann Hatet å bli tatt bilde av. Gudskjelov var alle bekymringer unødige. Solen skinnte riktignok ikke, men det  var oppholdsvær hele tiden. Høsttrærne i Hakkadalen var fantastisk vakre i alle nyanser av orange, og Roald tok flaske som bare det og ble passet av Tante Kristin og Onkel Alf. Og om jeg ikke akkurat var like smidig og tøyelig som tidligere, så klarte jeg da å ta de bildene jeg ville. Brudgommen glemte også etter hvert at han ikke likte å bli tatt bilde av, og var med på både høydehopp-bilder og posering med høygaffel, så det var alt i alt en veldig fin dag :) Her er bildene.

Tusen Takk til Stine og Magnus som lot meg få lov til å forevige dagen deres, og som alltid Takk til min Kjære for at du er verdens beste fotoassistent :)