Dåpen til Lavrans

For ca 1 år siden, i januar 2015, var vi på "kirkevandring" rundt om på Nøtterøy for å finne en koselig kirke å døpe Lavrans i. De første bildene under her viser turen uti skjærgården her der vi skulle se på Veierland kirke. Veierland er en liten øy med 150 fastboende. Biler er forbudt på denne øya, og den er, i følge Kåre Valebrokk, "Det stedet i Norge som likner mest på Sørlandet uten å være det" :) Vi falt pladask både for øya og kirken, og da en av prestene vi snakket med også hadde mulighet til å døpe Lavrans på Veierland utpå vårparten, bestemte vi oss for å velge denne lille fine kirken.  Etter at den beslutningen var tatt gikk tiden fort fram til 8. Mars.  Vi skulle ha dåpssamtale med presten og ta stilling til hvem som skulle være faddere. Vi tenkte også lenge og vel på hva vi skulle spise etter dåpen. -Hva kunne være både billig, godt OG enkelt å lage selv for 30 personer dagen før dåpen? Dessuten: Hva gjorde vi med det faktum at Lavrans allerede var så tykk i hodet at den gamle arvede dåpslua ikke lenger passet? Hvor mange gjester kunne vi klare å få plass til i stua vår? Hvordan skulle inbydelsen se ut? Hvor mange sølvskjeer hadde jeg? og hvor i all verden var de?- og hva skulle jeg ha på meg?? 

Som du sikkert vet er det 1000 ting å ta stilling til og masse småsaker som må ordnes før en barnedåp, som til sammen tar mye tid. Men som regel ordner alt seg til slutt. Vi fant ut at vi bare droppet dåpslua helt. Dåpskjolen som er over 100 år og som har gått i arv på mammas side av familien passet heldigvis ennå. Mamma ordnet sølvtøy og kjøpte røkt svineknoke i Sverige siden vi hadde bestemt oss for å lage hjemmelaget ertesuppe kokt på knoke. Det var en rett som oppfylte alle kriteriene, (billig, godt og enkelt å lage) selv om det tok littegranne lenger tid enn jeg hadde trodd å lage mat til så mange mennesker (Jeg sto og rørte i suppekjeler til langt på natt for å si det sånn).  Vi fant ut at vi hadde plass til ca 30 stk i stua vår om vi flyttet sofaen inn på annekset og lånte stoler av farmor og mormor. Jeg fant noe å ha på meg som skjulte 2x keisersnittmage og laget ved hjelp av tørkede laubærblad en invitasjon som skulle henspeile til betydningen av navnet Lavrans. Nok en ting som tok veldig lang tid, men det er akkurat sånne smådetaljer jeg elsker å pusle med :) 

Selve dåpsdagen blåste vi nesten bort, og uten å nevne navn, var det noen av mine kjære tanter som syntes overfarten til Veierland var litt skummel i en SÅ liten båt, i SÅ dårlig vær ;) MEN.. Bortsett fra blåsevær og det faktum at Lavrans kastet opp på både seg selv og meg under middagen, gikk alt veldig fint. Vi hadde en kjempekoselig feiring. Takk til alle dere som bakte gode kaker ellr på andre måter hjalp til. Takk til alle som holdt rørende taler og gav så utrolig fine gaver. Takk til alle som trosset vær og vind og ble med oss ut til en liten øy for å døpe Lavransen vår. Dere gjorde dagen til en vi husker som en veldig fin dag i livet vårt. Takk også til Lavransen vår, som alltid er så blid og fornøyd. Vi elsker deg gutten vår! Stor klem mamma og pappa :)

En ting vi gjorde som vi syntes var veldig koselig var å be alle gjestene skrive et lite Livsråd til Lavrans på baksiden av Bordkortet sitt. Så skulle de binde opp bordkortene i en gren vi hadde tatt fra kirsebærtreet i hagen og satt ute i gangen. Dermed fikk vi Såå mange gode ord og smarte råd som lenge hang på greina i gangen vår og minnet oss på alle de kloke folka vi kjenner. Etter at vi tok dem ned har vi spart på dem i en liten eske som Lavrans skal få når han blir litt større :) Her er de:

Ps: alle bildene som ikke har min logo på seg, er tatt av Flinke Tanja. Tusen tusen takk for hjelpen snille deg!!