Et stykke øst for Sarajevo, i byen Visegrad i Bosnia ble det på slutten av 1500 tallet bygget en hvit bro av «hvit,porøs og feilfritt tilhogd stein». På den tiden var visegrad del av det tyrkiske riket, og det var den tyrkiske storvesiren som befalte byggingen. Broen ble midtpunktet i landsbyens liv. Ved kaffeserveringen midt på broen der den har to ”terrasser” og er dobbelt så bred, møttes mennene om kvelden for å snakke om livet og verden. Ved store familiehøytider som barnedåp, bryllup og begravelse gikk følget alltid over broen og stoppet på midten for en skål raki. Det hendte at skålene ble så mange at presten tilslutt måtte gå til broen å hente følget til kirken..
Broen fikk handel og samkvem til å blomstre, men førte også til krig og hat i dette knutepunktet mellom Vesten og Orienten, mellom islam, jødedom og kristendom, en strid som ennå pågår. Gjennom mer enn 350 år er den hvite broen bildet på historiens gang på Balkan. To ganger, både under 1 og 2. verdenskrig ble broen bombet i stykker, og begge gangene er den blitt bygget opp i gjen, sten for sten.I dag er broen på UNESCOs verdensarv-liste, og er kanskje mest kjent for å være hovedperson i Ivo Andric nobelprisvinnende vakre og sterke bok Broen over Drina.
Broen fikk handel og samkvem til å blomstre, men førte også til krig og hat i dette knutepunktet mellom Vesten og Orienten, mellom islam, jødedom og kristendom, en strid som ennå pågår. Gjennom mer enn 350 år er den hvite broen bildet på historiens gang på Balkan. To ganger, både under 1 og 2. verdenskrig ble broen bombet i stykker, og begge gangene er den blitt bygget opp i gjen, sten for sten.I dag er broen på UNESCOs verdensarv-liste, og er kanskje mest kjent for å være hovedperson i Ivo Andric nobelprisvinnende vakre og sterke bok Broen over Drina.