Ground Zero

Terrorangrepet 11. september 2001 er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både i forhold til materielle skader og antall drepte.. Her er altså Ground Zero, 9 år senere. Det var ikke mye vi fikk sett når vi var i New York nå i april, for hele området var sperret av, og det ikke så mye å se heller, bare et enormt byggeområde, men man fikk alikevel en slags andaktsfølelse der man sto, og tankene gikk til de 2861 personene som mistet livet her på denne plassen.

Dagen derpå..

"Min" lille Albert feiret sin første bursdag nå en vårdag i April. Det bugnet av kaker av alle slag, fargerike ballonger, girlandere og masse pakker. MASSE pakker. Tante I, altså meg, måtte desverre jobbe den dagen. (Sorry Albert, men tanta di lever på studielån, og trenger å jobbe helger for å få smør på brødskiva) Jeg kom neste dag da, for å spise litt av alle kakerestene, beundre gavene og ta bilder av solstrålen min som har blitt så stor gutt :) Fant ham sittende ved vinduet der han satt og lekte litt for seg selv. -Ikke med de nye gavene, men med et nedarvet dukkehus :) hihi.. Love you baby! Gratulerer med dagen, Alberten min :)

stygt = vakkert

Utsikt fra rommet mitt i Beograd.
Når jeg kom hjem fra Balkan var jeg fyllt med en kjærlighet til Serbia. Et "fantastisk vakkert land" var vel det jeg beskrev det som. Når jeg så gikk gjennom minnebrikken min, så jeg til min overraskelse at det slett ikke var så vakkert som jeg ville ha det til. -Ikke om man skal måle etter vanlige skjønnhets idealer iallefall. Noe som, for meg, viser at skjønnhet ikke er et pent ytre, men noe helt annet. I dette tilfelle var det de varme og åpne menneskene jeg møtte som gjorde landet så vakkert for meg. -Med fare for å virke helt bløt legger jeg til ved et lite sitat jeg syntes er så fint: "Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt."
God helg :)